Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Jakobs 3

1Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

2For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.

3Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.

4Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.

5Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!

6Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.

7For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;

8men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.

9Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.

10Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.

11Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?

12Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.

13Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

14Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

15Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;

16for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

17Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

18Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer

2015-02-12 Dette er for at du skal leve utenfor deg selv! 2 Kor 10.5 2 Kor 11.3 Jakob 3.15