Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salmenes 77

1Til sangmesteren, for Jedutun[a]; av Asaf; en salme.

2Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

3På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

4Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

5Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

6Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

7Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

8Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

9Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

11Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

12Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

13Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

14Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

15Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

16Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

17Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

18Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

19Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

20Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

21Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.




  1. Salmenes 77:1 SLM 62, 1.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer