Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salmenes 17

1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer