Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salmenes 144

1Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

2min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

3Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

4Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

5Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

6La lynet lyne og spred dem[a], send dine piler og skrem dem!

7Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

8de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

9Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

10du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

11Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

12forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

13forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

14at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

15Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.




  1. Salmenes 144:6 fiendene.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer