Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salomos Ordsprog 8

1Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

2Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

3ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

4Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

5Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

6Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

7min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

8Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

9De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

10Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

11For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

12Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

13Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

14Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

15Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

16Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

17Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

18Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

19Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

20På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

21derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

22Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

23Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

24Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

25Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

26før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

27Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

28Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

29da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

30da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

31jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

32Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

33Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

34Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

35For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

36Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer