Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salomos Ordsprog 20

1Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.

2Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.

3Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

4Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

5Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.

6Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?

7Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.

8En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.

9Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?

10To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

11Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.

12Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.

13Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.

14Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.

15Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.

16Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!

17Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.

18Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!

19Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.

20Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.

21En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.

22Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!

23To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.

24Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

25Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier[a] noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.

26En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.

27Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.

28Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.

29De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.

30Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.




  1. Salomos Ordsprog 20:25 3MO 27, 14 fg.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer