Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salomos Ordsprog 17

1Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

2En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

3Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

4Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

5Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

6De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

7Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

8Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

9Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

10Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

11En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

12Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

13Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

14Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

15Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

16Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

18Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

19Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

20Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

21Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

22Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

23Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

24Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

25En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

26Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

27Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

28Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer