Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Salomos Ordsprog 1

1Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.

2Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;

3av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;

4de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.

5Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.

6Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

7Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

8Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!

9For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

10Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

11Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;

12vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;

13vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;

14du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -

15slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!

16For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;

17til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;

18de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.

19Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

20Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

21på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:

22Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?

23Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.

24Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

25fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,

26så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,

27når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.

28Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.

29Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,

30fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,

31derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.

32For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;

33men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer