Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

4 Mosebok 15

1Og Herren talte til Moses og sa:

2Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,

3og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,

4da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,

5og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.

6Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,

7og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.

8Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,

9da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,

10og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

11Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.

12Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.

13Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

14Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.

15I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.

16Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.

17Og Herren talte til Moses og sa:

18Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,

19og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.

20Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.

21Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.

22Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,

23alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,

24da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.

25Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.

26Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.

27Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.

28Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.

29For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.

30Men den som gjør noget med opløftet hånd[a], enten det er en innfødt eller en fremmed, han hÃ¥ner Herren, og han skal utryddes av sitt folk;

31for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.

32Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.

33Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.

34Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.

35Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.

36Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.

37Og Herren sa til Moses:

38Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.

39Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap

40- forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.

41Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders




  1. 4 Mosebok 15:30 av tross, med vitende og vilje.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer