Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Matteus 8

1Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

2Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

3Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

4Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

5Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

6Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

7Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

8Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

9For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

10Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

11Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

12men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

13Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

14Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

15og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

16Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

17forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

18Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

19Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

20Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

21Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

22Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

23Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

24Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

26Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

27Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

28Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

29Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

30Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

31og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

32Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

33Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

34Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer