Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Matteus 26

1Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

2I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

3Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

4og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

5Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

6Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

7da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

8Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

9Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

11For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

12For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

13Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

14Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

15og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

16Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

17Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

18Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

19Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

20Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

21Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

23Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

24Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

25Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

27Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

28For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

29Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

30Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

31Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

32Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

33Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

34Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

35Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

37Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

38Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

39Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

41Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

42Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

43Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

44Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

45Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

46stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

47Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

48Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

49Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

50Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

51Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

52Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

53Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

54Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

55I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

56Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

57Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

58Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

59Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

60men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

61Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

62Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

63Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

64Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

65Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

66Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

67Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

68og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

69Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

70Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

71Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

72Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

73Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

74Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

75Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer