Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Matteus 21

1Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

2Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

3Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

4Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

6Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

7de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

8Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

9og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

10Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

11Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

12Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

13og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

14Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

16Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

17Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

18Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

19og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

20Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

21Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

22og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

23Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

24Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

25Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

26Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

27De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

28Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

29Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

30Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

31Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

32For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

34Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

35og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

36Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

37Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

38Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

39Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

40Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

41De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

42Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

43Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

44Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

45Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

46Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer