Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Matteus 14

1På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

2og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

3Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

4For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

5Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

6Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

7derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

8Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

9Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

10og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

11Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

12Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

13Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

15Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

16Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

17De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

18Men han sa: Hent dem hit til mig!

19Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

20Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

21Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

22Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

23Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

24Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

26Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

28Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

30Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

31Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

32Og da de steg i båten, la vinden sig.

33Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

34Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

35Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

36og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer