Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Markus 13

1Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

2Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

3Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

4Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

5Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

6For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

7Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

8For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

9Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

11Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

12Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

13Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

14Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

15og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

16og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

17Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

18Men bed at det ikke må skje om vinteren!

19for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

20Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

21Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

22For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

23Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

24Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

25og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

26Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

27Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

28Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

29således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

30Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

32Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

33Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

34Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

35således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

36forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

37Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!


Skriv inn din kommentar




Kommentarer