Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Lukas 21

1Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

2Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

3Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

4For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

5Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

6Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

7Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

8Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

9Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

10Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

11og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

13det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

14Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

15for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

16Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

17og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

18Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

19Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

20Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

21Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

22for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

23Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

24og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

25Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

26mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

28Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

30Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

31Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

32Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

34Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

35for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

36Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

37Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

38Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer