Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Lukas 17

1Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

2Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

3Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

4Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

5Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

6Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

7Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

9Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

10Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

11Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

12og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

13og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

14Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

15Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

16og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

17Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

18Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

19Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

20Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

21heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

22Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

23Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

24For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

25Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

26Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

27de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

28På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

29men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

30således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

31På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

32Kom Lots hustru i hu!

33Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

34Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

35To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

36Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

37Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer