Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Klagesangene 3

1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

28at han sitter ene og tier, når han[a] legger byrder pÃ¥ ham,

29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

31For Herren forkaster ikke til evig tid,

32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

50før Herrens øie ser ned fra himmelen.

51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.




  1. Klagesangene 3:28 Herren.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer