Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Johannes 5

1Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

2Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

3i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

4For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

5Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

6da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

7Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

8Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

9Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

10Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

11Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

12De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

13Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

14Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

15Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

17Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

18Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

19Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

20for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

21For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

22For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

23forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

24Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

25Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

26For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

27og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

28Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

29og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

30Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

31Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

32det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

33I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

34jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

35Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

36Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

37Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

38og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

39I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

40og I vil ikke komme til mig for å få liv.

41Jeg tar ikke ære av mennesker;

42men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

43Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

44Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

45I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

46For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

47men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?


Skriv inn din kommentar




Kommentarer