Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Johannes 12

1Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

2Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

3Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

4En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

5Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

6Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

7Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

8for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

9En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

10Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

11fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

12Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

13tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

14Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

16Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

17Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

18derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

19Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

20Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

21Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

22Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

23Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

24Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

25Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

26Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

27Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

28Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

29Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

30Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

31Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

32og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

33Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

34Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

35Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

36Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

37Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

38forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

39Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

40Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

41Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

42Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

43for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

44Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

45og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

46Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

47Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

48den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

49For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,

50og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer