Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Jobs 9

1Da tok Job til orde og sa:

2Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

3Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

4Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

5han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

6som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

7som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

8som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

9som har skapt Bjørnen[a], Orion[b] og Syvstjernen[c] og Sydens stjernekammere,

10som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

11Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

12Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

13Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

14Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

15jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

16Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

17han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

18som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

19Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

20Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

21Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

22Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

23Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

24Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn[d]. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

25Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

26de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

27Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

28da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

29Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

30Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

31da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

32For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

33det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

34Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

35Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik[e] er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.




  1. Jobs 9:9 forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.
  2. Jobs 9:9 forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.
  3. Jobs 9:9 forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.
  4. Jobs 9:24 så de ikke kan skjelne rett fra urett.
  5. Jobs 9:35 d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer