Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Jobs 6

1Da tok Job til orde og sa:

2Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

3For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

4For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

5Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

6Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

7Det byr mig imot å røre ved det[a]; det er for mig som utskjemt mat.

8Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

9Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

10Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

11Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

12Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

13Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

14Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

15Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

16som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

17men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

18Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

19Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

20de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

21Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

22Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

23at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

24Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

25Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

26Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

27Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

28Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

29Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

30Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?




  1. Jobs 6:7 d.e. ved mine lidelser.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer