Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Jobs 17

1Min ånd [a] er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

2Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

3Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag[b]?

4Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

5Den som forråder venner, så de blir til bytte[c], hans barns øine skal tæres bort.

6Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

7Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

8Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

9men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

10Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

11Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

12Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

13Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

14roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

15hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

16Til dødsrikets bommer farer de[d] ned, pÃ¥ samme tid som jeg gÃ¥r til hvile i støvet.




  1. Jobs 17:1 livskraft.
  2. Jobs 17:3 d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.
  3. Jobs 17:5 for sine forfølgere.
  4. Jobs 17:16 mine forhåpninger.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer