Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Esaias 48

1Hør dette, I av Jakobs hus, I som kalles med Israels navn og er runnet av Judas kilde, I som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet!

2For efter den hellige stad kaller de sig, og på Israels Gud stoler de[a], pÃ¥ ham hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

3De forrige ting[b] har jeg for lenge siden forkynt, de gikk ut av min munn, og jeg kunngjorde dem; brått satte jeg dem i verk, og de kom.

4Fordi jeg visste at du er hård, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber,

5så forkynte jeg dig det for lenge siden; før det kom, kunngjorde jeg det for dig, forat du ikke skulde si: Mitt gudebillede har gjort det, mitt utskårne billede og mitt støpte billede har styrt det så.

6Du har hørt det; nu kan du se det alt sammen! Og I, må I ikke bekjenne det? Fra nu av kunngjør jeg noget nytt for dig, dulgte ting, som du ikke har visst om.

7Nu først er det skapt, og ikke for lenge siden, og før idag hadde du ikke hørt det, forat du ikke skulde si: Det visste jeg!

8Du har ikke hørt det eller fått det å vite, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt oplatt; for jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av.

9For mitt navns skyld er jeg langmodig, og for min æres skyld legger jeg bånd på mig og skåner dig, så du ikke skal bli utryddet.

10Se, jeg renser dig, men ikke som sølv[c]; jeg prøver dig i lidelsens ovn[d].

11For min skyld, for min skyld gjør jeg det; for hvorledes skulde jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til nogen annen.

12Hør på mig, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste.

13Min hånd har også grunnfestet jorden, og min høire hånd har utspent himmelen; jeg kaller på dem, da står de der begge.

14Samle eder alle sammen og hør: Hvem iblandt dem[e] har forkynt dette? - Han som Herren elsker[f], skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne.

15Jeg, jeg har talt; jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd.

16Kom nær til mig, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i lønndom; fra den tid det kom, var jeg der[g]. Og nu har Herren, Israels Gud, sendt mig[h] og sin Ånd.

17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer dig å gjøre det som er dig til gagn, som fører dig på den vei du skal gå.

18Gid du vilde akte på mine bud! Da skulde din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger;

19da skulde din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene; dens navn skulde ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn.

20Dra ut av Babel, fly fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbred det like til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob!

21De lider ingen tørst; gjennem ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han rinne for dem; han kløver klippen, og det flyter vann.

22Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.




  1. Esaias 48:2 MIK 3, 11.
  2. Esaias 48:3 JES 46, 9. 10.
  3. Esaias 48:10 ikke så strengt som sølv; SLM 12, 7.
  4. Esaias 48:10 d.e. ved hårde tuktelser, uten å utrydde dig; OSP 17, 3. 1PE 1, 7.
  5. Esaias 48:14 avgudene.
  6. Esaias 48:14 Kyros; JES 44, 28.
  7. Esaias 48:16 fra den tid det forkynte begynte å opfylles, var jeg virksom til stede.
  8. Esaias 48:16 d.e. profeten.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer