Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Esaias 38

1Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

2Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren

3og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

4Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:

5Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder.

6Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by.

7Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt:

8Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.

9En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:

10Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år.

11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.

12Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han[a] mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig.

13Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.

14Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!

15Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det[b]; stille vil jeg vandre alle mine Ã¥r efter min sjels bitre smerte.

16Herre! Ved dem[c] lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve!

17Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.

18For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet.

19De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

20Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

21Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen.

22Esekias sa[d]: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus?




  1. Esaias 38:12 Gud.
  2. Esaias 38:15 JES 38, 4 fg.
  3. Esaias 38:16 ved dine ord; 5MO 8, 3. MTT 4, 4.
  4. Esaias 38:22 da han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 6, men før han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 7.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer