Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Apostlenes-gjerninge 11

1Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

2Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:

3Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.

4Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:

5Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;

6da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.

7Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!

8Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.

9En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

10Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.

11Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,

12Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.

13Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!

14han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.

15Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.

16Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.

17Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?

18Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

19De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.

20Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.

21Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.

22Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;

23da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;

24for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.

25Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.

26Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.

27I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,

28og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.

29Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.

30Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer