Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Hebreerne 3

1Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

2han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

3For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

4Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

5og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

6men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

7Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

8da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

9hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

10derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

11så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

12Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

13men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

14for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

15Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

16hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

17Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

18Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

19Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.


Skriv inn din kommentar




Kommentarer