Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

1 Mosebok 2

1Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12Og gullet i dette land er godt; der er bdellium[a] og onyks-stenen.

13Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

18Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.




  1. 1 Mosebok 2:12 et slags velluktende gummi.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer