Bibelen Det Norsk Bibelselskap 1930

Amos 5

1Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

2Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

3For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

4For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

5Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

6Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

7De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

8Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

9Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

10På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

11Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

12For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger[a] og bøier retten for de fattige pÃ¥ tinge.

13Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

14Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

15Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

16Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

17Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

18Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

19Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

21Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

22for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

23La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

24Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

25Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

26Nei, I bar eders konges[b] telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.

27Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.




  1. Amos 5:12 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.
  2. Amos 5:26 d.e. Moloks.

Skriv inn din kommentar




Kommentarer